Beathe jobber hovedsakelig som geolog, men ved siden av er hun også en veldig dyktig keramiker, og det var sånn vi ble kjent med hverandre. Vi møttes tilfeldigvis på en tilstelning før jul og siden det har jeg vært innom verkstedet hennes flere ganger og lånt med meg hennes fotogene keramikk til matfoto.
Det var for ca 10 år siden at hennes fascinasjon for keramikk startet etter at hun hadde deltatt på et nybegynnerkurs. Hun sier at hun falt umiddelbart for materialet, noe som også henger tett sammen med geologien. Det er også håndverket, designprosessen og mulighetene som materialet gir som også fascinerer henne. Hun føler at hun aldri blir helt utlært fordi det er så mange faser og prosesser man kan fordype seg i.
En gang vi snakket om bloggen min nevnte Beathe at hun hadde prøvd ut oppskriften min på granola for hun hadde laget yoghurt selv hjemme. Det gjorde meg veldig nysgjerrig og faktisk er det veldig enkelt. Det eneste du trenger er en god melk og yoghurtstarter som ikke er annet enn vanlig yoghurt naturell.
Yoghurten kan du toppe med det du liker best av bær, granola, syltetøy og tørket frukt. Jeg fikk også smake hjemmelaget kvedesyltetøy som passet kjempegodt sammen med den friske og syrlige yoghurten.
Her finner du oppskriften min på granola - https://www.novelfood.no/post/granola
Velg en yoghurt av god kvalitet som ikke er for nære utløpsdato. Da er også sjansen større for at den inneholder en frisk og rask bakteriekultur. Den du lager vil ligne på smaken av starteren, så finn en du liker smaken på. Det er bare første gangen du lager egen yoghurt at du må kjøpe starter. De neste gangene bruker du siste rest av den du har laget. Beathe bruker helmelk for det er den smaken hun liker best og det gir en litt tykkere yoghurt.
Se her for flere bilder fra Beathe sitt studio -https://www.instagram.com/manufactura_oslo/
Ingredienser:
Melk
Yoghurtstarter, 2 ss pr liter melk
Tykkbunnet/non-stick kasserolle
Evnt. termometer
Rene glass med tette lokk til oppbevaring
Fremgangsmåte:
Varm opp melken i en kasserolle på medium varme til omtrent 80 grader, eller til den akkurat vil begynne å koke. Pass på at den ikke svir seg i bunnen, da vil den fort smake brent.
Ta den deretter av varmen og la den kjøle ned til 42-45 grader. Her kan man enten bruke et termometer for å følge med på temperaturen, eller bruke en finger. En tommelfingerregel da er at ved 45 grader kan man holde en finger i melken i et par sekunder før det blir for varmt.
Når melken er nede på 45 grader, ta ut litt av melken og bland sammen med yoghurtstarteren i en liten skål, før du heller alt tilbake i kasserollen. Dette er for å gjøre starteren litt mer tyntflytende og lettere å blande inn. Rør forsiktig sammen i kasserollen, hell så over i rene glass og skru på lokk
Melken er nå klar for inkubering/syrning, dvs at den skal stå i ro et lunt sted i 6-12 timer. Målet er å holde temperaturen rundt 42-45 grader så lenge som mulig mens melkesyrebakteriene omdanner melken til yoghurt. Beathe pakker glassene tett sammen i et ullpledd og lar dem stå på varmekablene på badet. Du kan også prøve å sette dem i stekeovnen på ca 45 grader, eventuelt med døren litt på gløtt.
Når yoghurten er ferdig syrnet settes den i kjøleskapet noen timer før den er klar til å spises. Nedkjølingen stopper syrningsprosessen og lar også yoghurten sette seg litt mer.
Den ferdige yoghurten holder fint et par uker i kjøleskap.
Noen tips og triks:
Det vil som regel danne seg snerk på melken mens den varmes opp og kjøles ned, og dette er helt ok. En fetere og/eller upasteurisert melk vi gi en tykkere snerk, siden noe av fettet i melken også vil legge seg på toppen. Man kan velge om man vil røre kontinuerlig for å unngå snerk, eller ikke røre i det hele tatt og så bare fjerne snerken fra toppen før man har i starteren. Beathe pleier å velge det siste.
Jo lengre yoghurten står og inkuberer, jo syrligere på smak vil den bli. Om du er usikker på når den er ferdig, smak gjerne på den underveis. Da kan du få den akkurat slik du liker den.
Dersom det ikke blir yoghurt, er det ofte fordi temperaturen enten har vært for høy eller for lav når yoghurtstarteren blir tilsatt melken eller under inkuberingen. Dersom den har vært for høy vil melkesyrebakteriene dø, og man må begynne prosessen på nytt med ny starter. (Man kan fint bruke samme melk.) Dersom temperaturen har vært for lav vil inkuberingen gå veldig sakte eller stoppe helt opp. Da kan man forsiktig varme melken opp igjen (pass på at du ikke kommer over 50 grader) for å få prosessen i gang igjen, eller la den stå og inkubere litt lengre.
Når man har begynt å spise av yoghurten, vil man som regel se at det skilles ut litt lys gul væske i glasset. Dette er myse, og er ikke noe å være redd for. Man kan enten røre den tilbake inn i yoghurten, eller sile den fra. Dersom man siler fra og tar vare på mysen kan den brukes til mye annet artig, for eksempel i bakst, smoothies eller som starter til melkesyregjæring av surkål etc.
Hjemmelaget yoghurt blir gjerne litt tynnere enn ferdigkjøpt yoghurt. Hvis du vil ha en litt tykkere yoghurt kan man enten la den koke litt forsiktig under oppvarming for å dampe av noe av væsken, eller man kan også sile av den ferdige yoghurten litt i et kaffefilter. Væsken som siles ut er myse.
Yoghurt kan fryses, og det vil ikke drepe melkesyrebakteriene. Dersom du for eksempel vil ha litt starter i bakhånd kan et tips være å fryse den ned som isterninger, da er det lettere å tine bare akkurat den mengden du trenger.
Til slutt sier Beathe: Ikke vær redd for å prøve deg fram og eksperimentere! Det tar ofte litt øvelse før man blir kjent med prosessene og får den akkurat slik man vil. Men generelt er yoghurt et overraskende tilgivende og robust produkt, og det går sjelden fryktelig galt. Og; Google er din venn. Det ligger masse nyttig informasjon og inspirasjon å finne på nett.
